Kære Convel,
Velkommen til,

Ja, det er jo Livets grundanalyse, Vi har fat i,
'Opleveren', 'Oplevelsesevnen' og 'oplevelsen',
kort sagt,

Kærlig hilsen
Holger

Ja, helt vist. Men kan disse tre principper adskilles på anden måde end i analysen? I den levende virkelighed er de et samvirkende helt. Kan de også adskilles direkt ved hjælp af den kosmiske bevisdhed,  d.v.s. gennem denne bevisdthed direkt skues som adskilte? Det er vel denne syn som ligger til grund for og muliggør Martinusses teoretiske analyse...

Hei,

svar til de to forrige innleggene.

jeg tror opplevelsen kan "skues" som adskilt fra oppleveren når man ser opplevelsen som et hele, samlet, hvilket er et syn som ikke innbefatter jeg'et da jeg'et er det som "sitter bak" og opplever eller "har" det givne øyeblikkets opplevelse, i hvilket det ikke kan synes og dermed vil opplevelsen tilsi at de er adskilte i eksisterende enheter, men bundet sammen (evig, som Martinus sier). Når det gjelde opplevelsesevnen så er det noe som tilhører jeg'et og peker i all kortfattethet på jeg'ets evne til å oppleve, hvilket er en (evig, som Martinus sier) prosess og eventuelle adskilte enheter (eller områder, som er et ord jeg tror Martinus bruker) i selve jeg'et som opplever sin opplevelse, må jo være inni jeg'et, en del av det da opplevelsen foregår "i" jeg'et og opplevelsesevnen dermed jo må være "innebygget" i det (jeg'et). Vi vet jo (fra Martinus) at evnen til å skape og evnen til å oppleve tilhører jeg'et og skjer ved start og ved slutt inni jeg'et, så det jeg med sikkerhet kan si for meg selv er at det er prosesser inne i jeg'et som er "selvfølgelige" ved livet, jeg'ets eksistens. Opplevelsen derimot er åpenbart noe objektivt for jeg'et, mens opplevelsesevnen er noe jeg tror er implisert i jeg'ets, eller livets, funksjon. Sånn enhets tenkt så blir opplevelsesevnen noe som er "innebygget" "i" jeg'et eller implisert i jeg'ets funksjon/eksistens.

Hilsen "convel".

Ja, Det er Os der tænker tanker, og ikke tankerne der tænker Os, og tanken kan få det til at gyse gennem kroppen,
det ligger lige for at erkende dette,
at 'se' jeg'et ('det' man ikke kan se) er nok en dyb erkendelse, men også meget enkel, (i sig selv)
der hvor kosmisk bevidsthed er nødvendig, er til at 'gennemskue' de bag virkningerne, skabende/bærende principper, (fuldt ud)
det er efter min mening det sværeste, og noget tyder på at der endda skal en vis kosmisk modenhed til,
det har Vi lykkeligvis fået 'på forskud', i form af Livets Bog,
noget kan Vi allerede nu, selv se,

Kærlig hilsen
Holger 

Hei igjen,

her er en liten hjelp til å skjønne hva jeg har lagt i noen av setningene i teksten på artikkelen.

Hilsen "convel".

Forklaringer av betydninger brukt i teksten.

"Jeg"-opplevelsen: "Opplevelsen" av seg selv, bevisstheten om seg selv, vitenen, eller erkjennelsen, om ens egen eksistens, som en "levende" oppfattelse, ikke bare som teori.

"Jeg er ingenting av hva jeg opplever": "Jeg er ingenting av "det" jeg opplever", hvor "det" innbefatter personer såvel som objekter.

"Jeg"'et er det levende vesen, eller, som i teksten brukt som benenvnelse av, det levende vesens oppleve- og skape-"kjerne".

At det det opplever er noe det har, vil si at si at "jeg"'et ikke selv er sin egen opplevelse, men at det eller den er noe som tilhører det - "jeg"'et.

Kære Convel,

Det Du skriver var også helt klart for mig, inden Jeg kendte til Martinus' omfattende analyser om det samme, (og meget andet)
egentlig et evigt aktuelt emne, senest flere emner om dette under ANALYSE,
titlen til Martinus' foredrag/artikel, 'Partikler, Tomrum og Tankekraft', synes Jeg er et fint billede,
det er 'Tomrum' der er det evige uforanderlige faste punkt, centrum, det Vi kalder 'Jeg'et'/Gud, og som ER Os, (Opleveren)
der er skrevet meget om dette emne,
i korthed,

Kærlig hilsen
Holger

Jeg-oplevelsen er vel detsamme som ens bevisdthed at det er jeg som skaber det jeg skaber og det er jeg som oplever det jeg oplever, jeg og ingen anden, d.v.s. at jeg selv er nærværende i alt jag skaber og oplever. Denne tilstedeværelse er den faste punkt i minlivsoplevelse og min bevisdthed derom er min jeg-bevisdthet, dvs. jeg er bevisdt om at jeg er en levande, skabende og oplevende individ, tilsyneladende skildt fra alle andre men også helt analog med alle andre. Denne bevisdhet kan udvikles  til att indse at det jeg gør imod dig, gør jeg imod mig selv. Og det du gør imod mig gør du imod dig selv. Denne indsigt kan ligge til grund for en mere udviklet moral.

Det som er jeg i dig er også jeg i mig og det som er jeg i mig er også jeg i dig.

Hei,

jeg har rettet 2 skrivefeil i den første artikkelen om "jeg" opplevelsen,
og lagt til 2 setninger til forklaringen av bruken av betydninger i den, som er det tredje innlegget på dette emnet.

Værsågod.

Hilsen "convel".

Tillegg:
Har "rettet" eller endret 2-3 ord i 3. innlegg.

Her er artikkelen i sin helhet.

Hilsen "convel".

"Jeg"-opplevelsen, om.

Forståelsen: konklusjonen kan formuleres som følger. "Jeg er ingenting av hva jeg opplever".
Resonnementet: "Jeg"'et er individet, eller den delen av individet, som opplever noe, og det det opplever er noe det har og ikke er, altså er det, "jeg"'et, ikke det, eller ingenting av det, det opplever.
"Jeg"'et er ikke sin egen opplevelse, den er noe det har, eller som tilhører det, og det det opplever, opplevelsen, eksisterer som noe "ytre" mens det uopplevelige "jeg"'et eksisterer som noe "indre" og som er uopplevelig ettersom, eller som henger sammen med at, "jeg"'et opplever noe, som det (opplevelsen) er noe det ("jeg"'et) er forbundet med og ikke identisk med, eller det samme som, men adskilt fra hverandre i "enhetsmessig" forstand, eller som to forskjellige eksisterende enheter.

Begrepsforklaringer/bruk:
"Jeg"'et (individet, personen, brukt om delen av individet, som opplever, og ikke øvrige deler av individets struktur, eller sammensetning).
Opplevelsen, opplever (å oppleve, det man opplever).
Forbundet (koblet sammen med hverandre).
"Enhets tenkning", adskilt (forskjellige deler, enheter).
Tilhører, har (eierskap (av et individ)).
"Ytre" (utenpå (nærmere bestemt; "jeg"'et)).
"Indre" (noe som er innenfor opplevelsen, innhold ("innhold" i personen; "jeg"'et).

Forklaringer av betydninger brukt i teksten.

"Jeg"-opplevelsen: "Opplevelsen" av seg selv, bevisstheten om seg selv, vitenen, eller erkjennelsen, om ens egen eksistens, som en "levende" oppfattelse, ikke bare som teori.

"Jeg er ingenting av hva jeg opplever": "Jeg er ingenting av "det" jeg opplever", hvor "det" innbefatter personer såvel som objekter.

"Jeg"'et er det levende vesen, eller, som i teksten brukt som benenvnelse av, det levende vesens oppleve- og skape-"kjerne".

At det det opplever er noe det har, vil si at si at "jeg"'et ikke selv er sin egen opplevelse, men at det eller den er noe som tilhører det - "jeg"'et.

Kære Convel2,

Jeg kan ikke lade være med at tænke den tanke, at Du har haft et kosmisk glimt,

(efter sigende skulle elefanten være den 4'de i rækken, efter mennesket, delfinen og aben, der genkender 'sig selv' i et spejl, her opererer man også med 'Jeg-oplevelses-begrebet', omend det er en anden betydning)

Jeg har selv haft en meget konkret oplevelse, at se Jeg'et som det faste punkt, det evige 'centrum', det som ingen har set,
(et enkelt sted ?, nævner Martinus sin oplevelse af 'guldtråde' som en nærmeste tilnærmelse)

se evt Poul's indlæg; 'Paralelle Universer' s.3

Kærlig hilsen
Holger

Her er en feilrettet og forbedret versjon av et av de tidligere innleggene - en utfyllende forklaring av hva jeg legger i (hoved-)artikkelen, med Martinus-referanser.

Hilsen "convel".

Egen teoretisering om jeg'et og dets oppleve og skapeevne, og Martinus referanser, i forhold til og til artikkelen: "Jeg"-opplevelsen, om.

Jeg tror opplevelsen kan "skues" som adskilt fra oppleveren når man ser opplevelsen som et hele, samlet, hvilket er et syn som ikke innbefatter jeg'et da jeg'et er det som "sitter bak" og opplever eller "har" det givne øyeblikkets opplevelse, i hvilket det (jeg'et) ikke kan synes, og dermed vil opplevelsen tilsi at de er adskilte i eksisterende enheter, men bundet sammen (evig, som Martinus sier). Når det gjelder opplevelsesevnen så er det noe som tilhører jeg'et og peker i all kortfattethet på jeg'ets evne til å oppleve, hvilket er en (evig, som Martinus sier) prosess og eventuelle adskilte enheter (eller områder, som er et ord jeg tror Martinus bruker) i selve jeg'et som opplever sin opplevelse, må jo være inni jeg'et, en del av det, da opplevelsen foregår "i" jeg'et og opplevelsesevnen dermed jo må være "innebygget" i det (jeg'et). Vi vet jo (fra Martinus) at evnen til å skape og evnen til å oppleve tilhører jeg'et og skjer ved start (ved skapelse) og ved slutt (ved opplevelse) inni jeg'et, så det jeg med stor sikkerhet (ut ifra Martinus teori) kan si for meg selv er at dette er prosesser inne i jeg'et som er "selvfølgelige" ved livet, ved jeg'ets eksistens. Opplevelsen derimot (med mer usikkerhet) er åpenbart noe objektivt for jeg'et, mens opplevelsesevnen er noe jeg tror er implisert i jeg'ets, eller livets, funksjon. Sånn enhets tenkt blir opplevelsesevnen noe som er "innebygget" "i" jeg'et eller implisert i jeg'ets eksistens og funksjon.

Her er en teori, eller forklaringsmodell, for å belyse hva jeg mener, til forskjell fra Martinus (åndsvitenskaps) begrepsbruk, når jeg sier oppleve og skape-evnen.

Igjen god lesing.

Hilsen "convel".

Bilde med tekst.

    O    X.0, "Jeg"'et, som har, eller inneholder, oppleve og skape-evnen.
  /     X.1, bevisstheten.
/      X.2, bla. talentkjernene, spesifikt for Martinus: Skape- og opplevelsesevnen.
/      X.3, den åndelige materien, det åndelige legemet, eller legemene.

Ja, Convel,

Som Du selv skriver, 'forskellig fra', og det er helt klart forskelligt,
idet at det levende væsen er X0,
X0's grundanalyse, er et tre-enigt princip, 
X1, skaberen - X2, skabeevnen og - X3 det skabte,
Vi kan også prøve en ny variant,
Evneren, De Evige Evner, og De Midlertidige Evner,

Kærlig hilsen
Holger

Hei,

her er et tillegg til ""Jeg"-opplevelsen, om".

God lesing.

Hilsen "convel".

Tillegg til ""Jeg"-opplevelsen, om".

Med "personer og objekter" mener jeg enkeltindivider og, ifølge Martinus kosmologi, fysisk materie-ansamlinger, åndelig materie (bestående av levende vesener (på det åndelige plan)) ansamlinger, i Martinus kosmologi kalt (åndelig) stoff, og enkeltvesener på det åndelige plan, disse (tre forskjellige formene for stoffenheter (fra Martinus kosmologi) subjektivt "opplevd" som "objekter" (eller fysiske og åndelige "ting") og ikke levende vesener (sett fra et stoff(Martinus kosmologi)-perspektiv).

Ja Convel,
Det Levende er det Vi aldrig ser,
og det Vi ser er bevægelse. I al korthed.

Kærlig hilsen
Holger

Hei,

her er utfyllende tekster til artikkelen/teksten ""Jeg"-opplevelsen,om".

Notis: Det er noen tillegg til artikkelen/teksten på emnet (her på forumet): "Underliggende teori til "Jeg" teorien"

God lesing

Hilsen "convel".

"Jeg"-opplevelsen,om.

Innledende ord, eller tekst, til denne artikkelen, eller teksten.

Jeg forsøker her å beskrive, sette ord på Martinus-dedusert teori om det som i Martinus Kosmologi nevnes som "Jeg"-opplevelsen, som opptrer i forbindelse med "kosmisk bevissthet" (også et begrep fra Martinus Kosmologi her brukt i betydningen i samme sammenheng). Dette er min egen teori (teori i generell betydning, ikke entalls) som jeg har kommet fram til selv, ved hjelp av Martinus Kosmologi og en rekke andre kilder som ikke vil bli nevnt her bla. fordi det er for mange, og for "små" enkeltvis sett.

God fornøyelse.

Markus Gyltnes, forfatter av artikkelen/teksten.

Om hvordan teksten i ""Jeg"-opplevelsen,om" skal tolkes.

Tittelen: ""Jeg"-opplevelsen,om" er først og fremst bare en tittel (kunstferdig utformet), men det som ligger bak overskriften er mer i retning av "noe om "Jeg"-opplevelsen", "en av forståelsene (hvis det er flere, ellers bare "forståelsen") som er med på å lede fram til den såkalte "Jeg"-opplevelsen som er med i Martinus Kosmologi-teorien" (ordet "teorien" brukt i mengde-betydning - en mengde teori, ikke bare én teori, men teori(ene) generellt), eller "forståelsen bakenforliggende selve ""Jeg"-opplevelsen" som er nevnt i Martinus Kosmologi-teori (se ovenfor), hvilket vil si at innehavelsen av denne forståelsen hos enkeltindividet, er med på å "generere" denne opplevelsen (opplevelsen av "Jeg"'et, eller det egentlige, eller "innerste", selv) hvis den innehas.

Tekst/lese-rekkefølge:
Hovedteksten til ""Jeg"-opplevelsen,om".
Egen teoretisering og Martinus referanser.
Tillegg til ""Jeg"-opplevelsen,om".

Om hvordan ""Jeg"-opplevelsen" "genereres".

Ettersom "Jeg"'et i seg selv ikke kan oppleves må ""Jeg"-opplevelsen" nødvendigvis "bestå" av noe annet, noe som kan oppleves. Opplevelsen den består av er en forståelse/tanke, følelse, eller et indre "syn" av en tanke, eller idé som "sier", inneholder, eller ér, tanken/idéen om at "denne tanken/idéen er ikke deg og at du er ingenting av dette; det du opplever "her", eller i nået, hvilket utelukker deg til å være, metaforisk sagt, et "sentrum" i din egen opplevelse hvis jeg skal sette ord på hva "du", eller "jeg", "blir" sett at du har ""Jeg"-opplevelsen" sånn som jeg beskriver den her (i denne artikkelen/teksten).

"Jeg"-opplevelsen, om.

Innledende ord, eller tekst, til denne artikkelen, eller teksten.

Jeg forsøker her å beskrive, sette ord på Martinus-dedusert teori om det som i Martinus kosmologi nevnes som "jeg"-opplevelsen, som opptrer i forbindelse med "kosmisk bevissthet" (også et begrep fra Martinus kosmologi her brukt i betydningen i samme sammenheng). Dette er min egen teori (teori i generell betydning, ikke entalls) som jeg har kommet fram til selv, ved hjelp av Martinus kosmologi og en rekke andre kilder som ikke vil bli nevnt her bla. fordi det er for mange, og for "små" enkeltvis sett.

God fornøyelse.

Markus Gyltnes, forfatter av artikkelen/teksten, 2008-2010.

Om hvordan teksten i ""Jeg"-opplevelsen, om" skal tolkes.

Tittelen: ""Jeg"-opplevelsen, om" er først og fremst bare en tittel (kunstferdig utformet), men det som ligger bak overskriften er mer i retning av "noe om "jeg"-opplevelsen", "en av forståelsene (hvis det er flere, ellers bare "forståelsen") som er med på å lede fram til den såkalte "jeg"-opplevelsen som er med i Martinus kosmologi-teorien" (ordet "teorien" brukt i mengde-betydning - en mengde teori, ikke bare én teori, men teori(ene) generellt), eller "forståelsen bakenforliggende selve ""jeg"-opplevelsen" som er nevnt i Martinus kosmologi-teori (se ovenfor), hvilket vil si at innehavelsen av denne forståelsen hos enkeltindividet, er med på å "generere" denne opplevelsen (opplevelsen av "jeg"'et, eller det egentlige, eller "innerste", selv) hvis den innehas.

"Jeg"-opplevelsen, om.

Forståelsen: Konklusjonen kan formuleres som følger. "Jeg er ingenting av hva jeg opplever".
Resonnementet: "Jeg"'et er individet, eller den delen av individet, som opplever noe, og det det opplever er noe det har og ikke er, altså er det, "jeg"'et, ikke det, eller ingenting av det, det opplever.
"Jeg"'et er ikke sin egen opplevelse, den er noe det har, eller som tilhører det, og det det opplever, opplevelsen, eksisterer som noe "ytre" mens det uopplevelige "jeg"'et eksisterer som noe "indre" og som er uopplevelig ettersom, eller som henger sammen med at, "jeg"'et opplever noe, som det (opplevelsen) er noe det ("jeg"'et) er forbundet med og ikke identisk med, eller det samme som, men adskilt fra hverandre i "enhetsmessig" forstand, eller som to forskjellige eksisterende enheter.

Begrepsforklaringer/bruk:
"Jeg"'et (individet, personen, brukt om delen av individet, som opplever, og ikke øvrige deler av individets struktur, eller sammensetning).
Opplevelsen, opplever (å oppleve, det man opplever).
Forbundet (koblet sammen med hverandre).
"Enhets tenkning", adskilt (forskjellige deler, enheter).
Tilhører, har (eierskap (av et individ)).
"Ytre" (utenpå (nærmere bestemt; "jeg"'et)).
"Indre" (noe som er innenfor opplevelsen, innhold ("innhold" i personen; "jeg"'et).

Forklaringer av betydninger brukt i teksten.

"Jeg"-opplevelsen: "Opplevelsen" av seg selv, bevisstheten om seg selv, vitenen, eller erkjennelsen, om ens egen eksistens, som en "levende" oppfattelse, ikke bare som teori.

"Jeg er ingenting av hva jeg opplever": "Jeg er ingenting av "det" jeg opplever", hvor "det" innbefatter personer såvel som objekter.

"Jeg"'et er det levende vesen, eller, som i teksten brukt som benevnelse av, det levende vesens oppleve- og skape-"kjerne".

At det det opplever er noe det har, vil si at "jeg"'et ikke selv er sin egen opplevelse, men at det eller den er noe som tilhører det - "jeg"'et.

Egen teoretisering om jeg'et og dets oppleve og skapeevne, og Martinus referanser, i forhold til og til artikkelen: "Jeg"-opplevelsen, om. (m1)

Jeg tror opplevelsen kan "skues" som adskilt fra oppleveren når man ser opplevelsen som et hele, samlet, hvilket er et syn som ikke innbefatter jeg'et da jeg'et er det som "sitter bak" og opplever eller "har" det givne øyeblikkets opplevelse, i hvilket det (jeg'et) ikke kan synes, og dermed vil opplevelsen tilsi at de er adskilte i eksisterende enheter, men bundet sammen (evig, som Martinus sier). Når det gjelder opplevelsesevnen så er det noe som tilhører jeg'et og peker i all kortfattethet på jeg'ets evne til å oppleve, hvilket er en (evig, som Martinus sier) prosess og eventuelle adskilte enheter (eller områder, som er et ord jeg tror Martinus bruker) i selve jeg'et som opplever sin opplevelse, må jo være inni jeg'et, en del av det, da opplevelsen foregår "i" jeg'et og opplevelsesevnen dermed jo må være "innebygget" i det (jeg'et). Vi vet jo (fra Martinus) at evnen til å skape og evnen til å oppleve tilhører jeg'et og skjer ved start (ved skapelse) og ved slutt (ved opplevelse) inni jeg'et, så det jeg med stor sikkerhet (ut fra Martinus teori) kan si for meg selv er at dette er prosesser inne i jeg'et som er "selvfølgelige" ved livet, ved jeg'ets eksistens. Opplevelsen derimot (med mer usikkerhet) er åpenbart noe objektivt for jeg'et, mens opplevelsesevnen er noe jeg tror er implisert i jeg'ets, eller livets, funksjon. Sånn enhets tenkt blir opplevelsesevnen noe som er "innebygget" "i" jeg'et eller implisert i jeg'ets eksistens og funksjon.

(m1: (minuskel nr.1) Hovedteksten i artikkelen ""Jeg"-opplevelsen, om", ""Jeg"-opplevelsen, om" er opprinnelig en selvstendig artikkel.)

Tillegg til ""Jeg"-opplevelsen, om". (m2)

Med "personer og objekter" mener jeg enkeltindivider og, ifølge Martinus kosmologi, fysisk materie-ansamlinger, åndelig materie (bestående av levende vesener) ansamlinger, i Martinus kosmologi kalt (åndelig) stoff, og enkeltvesener på det åndelige plan disse (tre forskjellige formene for stoffenheter (fra Martinus kosmologi)) subjektivt "opplevd" som "objekter" (eller fysiske og åndelige "ting") og ikke levende vesener (sett fra et stoff(Martinus kosmologi)-perspektiv).

(m2: Tillegg til hovedteksten i artikkelen "Jeg"-opplevelsen, om, "Jeg"-opplevelsen, om.)

Om hvordan ""jeg"-opplevelsen" "genereres".

Ettersom "jeg"'et i seg selv ikke kan oppleves må ""jeg"-opplevelsen" nødvendigvis "bestå" av noe annet, noe som kan oppleves. Opplevelsen den består av er en forståelse/tanke, følelse, eller et indre "syn" av en tanke, eller idé som "sier", inneholder, eller ér, tanken/idéen om at "denne tanken/idéen er ikke deg og at du er ingenting av dette; det du opplever "her", eller i nået, hvilket utelukker deg til å være, metaforisk sagt, et "sentrum" i din egen opplevelse hvis jeg skal sette ord på hva "du", eller "jeg", "blir" sett at du har ""jeg"-opplevelsen" sånn som jeg beskriver den her (i denne artikkelen/teksten).

Hei,

jeg har valgt å ikke sette inn noe bilde eller annen personlig "introduksjon"/informasjon her på min konto på forumet som vises for andre i innleggene.

Derimot har jeg valgt å lage en liten hjemmeside på internett med litt av den typen informasjon. Adressen er http://www.123hjemmeside.no/convel

God lesing og titting (det ligger et bilde av meg der  )

Hilsen "convel".

Hei,

jeg har skrevet en fortsettelse på artikkelen/teksten ""Jeg"-opplevelsen,om", som er et bevis på hovedutsagnet i den. Jeg forsøker i denne fortsettelsen å uttrykke/utføre et teoretisk, eller logisk, bevis (resonnement som underbygger/beviser teoretisk) på hovedutsagnet. Dette er et bevis som utelukker at resonnementet til hovedutsagnet ikke stemmer, og jeg er ikke sikker på om det inkluderende resonnementet til hovedutsagnet kan sies å bevise/underbygge tilstrekkelig hovedutsagnet.

God lesing.

Hilsen "convel".

Bevis (logisk, teoretisk) på at "jeg ikke er noe av hva jeg opplever".

Dersom "jeg hadde vært noe av hva jeg opplevde" ville "jeg ha opplevd meg selv som noe objektivt hvilket tilsier eller er det samme som "noe ytre"". Dette er umulig ettersom noe "ytre" er absurd som (eller i "rollen" som) "opplevelse av meg selv" da "noe ytre" er "utenpå", på "utsiden", hvilket vil si eller tilsier, adskilt fra "meg".

Tillegg: "Bevis på at "jeg ikke ikke er ingenting av hva jeg opplever"".

Det at "jeg ikke ikke er ingenting av hva jeg opplever" er (logisk) identisk med at "jeg ikke er noe av hva jeg opplever". Dette ifølge vanlig språklig betydning og logikk, og jeg vil ikke her gå nærmere i detalj på dette (vanlig språklig betydning og logikk).